En uanselig liten menighet samler minst tre ganger så mange som en gjennomsnittlig a-lags-fotballkamp på Stokmarknes.
Hva gjør vi med det?Hvordan skal du være en god journalist og et godt menneske når tragedien rammer. Samtidig?
Les om dager på slakk line.Det er lenge etter deadline. Sønnene i huset har nådd et delmål. Her er traileren til filmen deres om en heltemodig postmann, en ufattelig fæl rørlegger og minst én statsminister på avveie…:
Noen tror at vi pressefolk er forherdede ulver.
Les mer…
Det hender det er hardt å være objektiv journalist. Torsdag kveld spilte eldstesønnen årets siste 11-kamp i fotball for Stokmarknes g14. Nabooppgjør mot Melbo.
Les hvordan det gikk…Da var deadline passert igjen, og jeg er kommet over i Etter Deadline-fasen av dagen. Det er ennå såpass tidlig på dagen at det går an å bruke hodet, og lunsjpausen går med til navlebeskuelse, eller kall det gjerne å følge med på mediedebatten.
Sjefredaktøren i Bergens Tidende, Trine Eilertsen, skriver om andre sjefredaktører i en god og tankevekkende artikkel.
Det handler om redaktørene i svenske Aftonbladet og vestlandske Firda. Den ene gjør braksuksess og den andre får kjeft. Begge har ment ting. Jan Helin i Aftonbladet har snart fått en halv million svensker til å bli med på en kampanje mot Sverigedemokraterna, som nylig ble valgt inn i den svenske Riksdagen.
Jan Atle Stang i Firda har tatt til orde for å legge ned en av de hjemlige kortbaneflyplassene. Det har han ikke fått mange med på.
Bladet Vesterålen for sin del kastet seg nylig inn i debatten om navnet på kulturhuset i Sortland, som ennå ikke er vedtatt bygd. Det skjedde etter et utspill fra lokalhistorikeren Johan Borgos, som har meninger om mangt. Han skrev et svarinnlegg (bare på papir), der han reagerte på at avisa engasjerte seg i debatten på lederplass.
Konklusjonen til Eilertsen er at det synes greit for en avisredaktør å mene ting, bare hun eller han har de riktige – eller populære – meningene. Skal avisas lederartikler bare brukes til å erklære seg enige med lokale helter, og kritisere offentlige personer som allerede er kritisert sønder og sammen, eller?
Vi er forbi partiavisenes tid, men lederartiklene finnes ennå. Og noe må man jo mene, hva?
Den miljøengasjerte filmstjerna Kevin Costner, som også eier et selskap i oljevernindustrien, har vært på oljemessa i Stavanger.
Mandag gikk det ut en pressemelding fra Nordland fylkeskommune om at han roser den dyktige oljevernbedriften Norlense på Fiskebøl. Norlense bidro med utstyr i opprenskingen etter eksplosjonen på og utslippene fra riggen Deepwater Horizon i Mexicogulfen i sommer.
Pressemeldingen fra fylkeskommunen var det vi kaller fellesstoff, som gikk ut til mange ulike aviser og media i distriktet. Blv.no var selvsagt først ute av de lokale media med nyheten.
Så gjelder det jo ikke bare å ha nyheten, men å ha en vri som får folk til å lese den. I et forsøk på å være kreativ, trakk jeg tråden tilbake til Costners etter hvert gamle storfilm Danser med ulver.
Tittelen på min artikkel? Tja, du kan jo gjette – «Lenser med Costner».
Pressefolk beskyldes ofte for å løpe i flokk, så egentlig burde verken jeg eller andre bli overrasket over å se en nær sagt identisk tittel hos NRK Nordland en times tid seinere, eller for den saks skyld den enda litt flauere og enda litt seinere Danser med Kevin hos Vesterålen Online.
Neste gang lurer jeg på om jeg skal prøve å skrive en tittel som er litt mindre kreativ. Så kanskje den skiller seg litt mer ut.
Seksåringer anno 2010 lever i en tøff verden. Det blir vi minnet om når vi kommer for å ta bilder av de spente førsteklassingene den første uka. Særlig i år, når det advares mot å legge ut bilder av barn under fullt navn på nett.
Barna, som er foreldrenes og samfunnets stolthet, og som markeres med bilde i avisa ved en av de store milepælene i sitt liv, skal altså gjøres halv-anonyme for sikkerhets skyld. Det er forsåvidt ikke vanskelig å forstå. Det finnes altfor mange vonde historier som forsvarer høye gjerder rundt barna.
Men det er desto vanskeligere å akseptere at noen få mennesker skal få skape en situasjon der man må bygge forsvarsmurer rundt barna, og gjøre verden så fryktelig komplisert. Likevel må det vel bare være sånn.
– Urettferdig, sier jentungen min om så mangt. Og jeg tenker at jammen har hun rett.
En blogg som reflekterer over saker jeg har jobbet med, og litt til. Lett eller tungt.
Det du finner her, er mine private tanker og ikke nødvendigvis representativt for Bladet Vesterålens syn på sakene.
PS: Bilder som ligger her, er selvsagt opphavsrettslig beskyttet. Videre bruk kan bare skje etter avtale med fotografen. Bare så det er sagt. Mer om sonen
Etter Deadline er en sone på Origo. Les mer Nye bilder | ||